Kropp og følelser

Nylig har det blitt publisert en forskningsartikkel som hevder at å leve med en følelse av håpløshet, være ulykkelig og ensom øker den biologiske aldringsprosessen mer enn røyking.* Det at følelser og kropp henger sammen begynner heldigvis å bli mer og mer vanlig å tenke, både innen psykisk og somatisk medisin. Stress er et kjent eksempel - det er allment godtatt at stress kan føre til fysiske plager i kroppen. I min verden er det helt logisk -  hvordan kan det ellers ha seg at det kiler i magen når man er forelska, at å høre på musikk kan gi gåsehud eller at sorg kan gjøre fysisk vondt i hjertet. Det er jo også påvist at det går an å dø av hjertesorg, eller “Broken Heart Syndrome”. Men mitt inntrykk er at det ikke har vært så vanlig å tenke at følelser kan sette spor i kroppen, også på lengre sikt. 

Noen pionerer har vi jo. Den norske psykiateren Anna Luise Kirkengen har forsket på hvordan følelser påvirker kroppen i en kvinnsalder og går så langt som å si at de aller fleste sykdomstilstander kommer av ubearbeidede følelser. Gabor Maté er en annen kjent psykiater som forfekter mange av de samme synspunktene. 

Så hvorfor snakkes det ikke mer om dette?