Drittfot!
Har du lagt merke til det; når vi har smerter i kroppen eller er syke, hvor ofte tenker og føler vi ikke: - Åh, vonde drittfot som gjør at jeg ikke kan løpe mer, irriterende rygg som alltid er vond, idiotkropp som alltid blir dårlig når jeg tar ferie. Vi går til med det negative, smeller avgårde med indre ukvemsord. Og noen ganger, hvis vi slår toa i bordbeinet, for eksempel, kan det jo være sunt å lire av seg noen velvalgte ord for å få ut følelsen der og da. Men se for deg at du har et barn som har smerter eller er sykt. Ville du ikke ønske å trøste eller si noen vennlige ord? Kanskje holde det litt, stryke på det?
Hva om du forsøker å gjøre det samme med kroppen din eller de delene av kroppen din som har det vondt? Ser på kneet ditt med vennlig blikk, holder på det og trøster litt. Sender varme tanker til ryggen, som tross alt bærer deg hver dag. Stryker litt på den syke kroppen din og gir den kjærlighet. Høres rart og kleint ut, sier du? Klart det gjør, det er jo ikke noe vi er vant til eller lærer å gjøre når vi vokser opp. Så hvorfor i all verden skulle det være en god idé?
Kroppen vår reagerer på følelsene og tankene våre. Alle systemene fyrer og sender signaler rundt i alle kriker og kroker. “Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk” sier lege og forsker Anna Luise Kirkengen. For hva skjer når du blir redd? Hele kroppen går i alarmberedskap. “Blodet går fra hjernen til musklene. Vi styres av reflekser og blir sterke. Kroppen blir klar til kamp eller flukt”(Åsli 2012)* Kjenner du på nærhet og kjærlighet? Hormoner som Oxytocin pøses ut og kroppen føles mer avslappet. Er du forelska? Hjertet banker og vi kjenner det i magen når den utkårede er i nærheten. Det kan også måles fysiologisk blant annet gjennom endrede nivåer i hormoner og nevrotransmittorer. Hormonet oxytocin er sentralt også her, sammen med “lykkehormonet” dopamin og stresshormonet kortisol.
Forskning viser at hvordan en lege møter en pasient påvirker behandlingresultatet. “Flere forfattere har pekt på betydningen av empati. Studier har vist at pasienter som føler seg forstått når de presenterer kronisk smerte, opplever mindre smerter og i mindre grad etterspør forskjellige diagnostiske og terapeutiske intervensjoner. Hvorvidt legens kommentarer oppleves som beroligende eller ikke, er avhengig av i hvilken grad legen klarer å se saken fra pasientens perspektiv. (Haugli og Finset 2002)**
Det er jo ikke noe rart i dette; det å føle seg sett og forstått er jo en grunnleggende god følelse for de aller fleste mennesker. Vi vet også at stress er en faktor som kan gjøre immunforsvaret vårt dårligere og oppfattelsen av smerte større. Så da er det kanskje ikke så mystisk at det å møte seg selv, kroppen og smertene sine med empati kan være en god idé. Å kjenne på kjærlighet og nærhet (også til seg selv) utløser hormoner som gjør at kroppen blir mer avspent, vi føler oss litt bedre, smerteopplevelsen kan bli mildere og vi gir kroppen vår litt bedre rammevilkår for å bli frisk.
Prøv selv – kanskje du blir overrasket.
* https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=298977
**https://tidsskriftet.no/2002/04/tema-funksjonelle-lidelser/lege-pasient-forholdet-ved-funksjonelle-lidelser