Kommer vi fra naturen?

Idag er det “Earth day” – jordas dag. Jeg er jo av dem som skulle ønske at jordkloden var i sentrum for vår oppmerksomhet hver dag – det er jo tross alt hjemmet vårt. Men nå har vi altså bestemt oss for at idag er dagen, og jeg benytter sjansen til å skrive litt – på jordas dag – om natur. Om naturen i mennesket eller mennesket i naturen. Om at mennesket er natur og hvorfor jeg mener det er så viktig for helsa vår å forstå dette.

For noen år siden pleide jeg å snakke om håp og bærekraft for og med grupper av skolebarn og ungdom som var på besøk der jeg jobbet. Ofte stilte jeg dem spørsmålet: “Tror dere vi mennesker er fra naturen?” Og like ofte ble det veldig stille. Kanskje kom det et par nølende jaa… Det synes jeg er veldig interessant. Og jeg forstår at det går an å ikke ha tenkt over spørsmålet før, når man fremdeles er ung. Jeg forstår også at det går an å ha tenkt over spørsmålet og konkludert med at vi mennesker er noe annet enn natur. At vi er kultur og i hvert fall ikke lik naturen, med sin råskap og urettferdighet. Samtidig har det etter hvert blitt fullstendig logisk for meg at vi mennesker faktisk er natur og kommer fra naturen. Hvor skulle vi ellers komme fra? Hvor skulle vi ellers høre til? 

Den amerikanske astronomen, professoren og vitenskapsformidleren Carl Sagan er kjent for å ha sagt:

"We are a way for the universe to know itself. Some part of our being knows this is where we came from. We long to return. And we can, because the cosmos is also within us. We're made of star stuff." 

Om vi er en måte for universet å kjenne seg selv på vet vi ikke. Men at vi er laget av stjernestøv blir bekreftet av dagens vitenskap. Vi er jo laget av materie fra jorda, som igjen er laget av stjernestøv fra gamle supernovaer. Chris Impey, professor i astronomi på Universitetet i Arizona sier til det vitenskapelige nettmagasinet LifeScience:

"It's a well-tested theory. We know that stars make heavy elements, and late in their lives, they eject gas into the medium between stars so it can be part of subsequent stars and planets (and people)."

Og hva er vel jorda vår – “Moder Jord” – om ikke natur? 

Det ga meg håp da daværende Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide sa til NRK i desember 2022 at “Vi er natur”. En minister som forstår! Men jeg er ikke så sikker på om han virkelig forsto og det virker i hvert fall ikke som om han har hatt folk med makt rundt seg som har forstått. For meg virker det nemlig som en god formel; Når vi mennesker kjenner at vi er natur vil det være mer logisk at alt i naturen henger sammen, noe som igjen vil gjøre det lettere å forstå at vi må opptre med respekt - ikke bare overfor andre mennesker, men også overfor alt liv og for jorda vi lever på.

Så hva har alt dette pratet om at vi er fra naturen med kraniosakralterapi og helse å gjøre? Jeg tror at en del av den stadig økende uroen i det moderne mennesket kommer av at vi har glemt hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi har fjernet oss så langt fra naturen, vi lever oppå asfalten og er opptatt av hvordan vi fremstår på en skjerm. Vi glemmer å lytte til naturen og vi glemmer å lytte til oss selv. For hvordan skal vi ha tid til det i alt mylderet, i alt stresset, i alle mailene og varslene på telefonen, i all scrollingen? Til og med når vi er ute i naturen på tur, stresser vi. Vi har ikke tid til å stoppe opp og lytte til fuglene eller til furua som knepper i vårsola, vi er jo ute og løper eller sykler, gjerne med musikk på ørene, eller vi skal rekke frem til et eller annet og haster avgårde med målet i sikte.

“Jeg tror at en del av uroen i det moderne mennesket kommer av at vi har glemt hvem vi er og hvor vi kommer fra.”

Ja, det er sunt og godt å løpe og sykle og gå på tur. Men jeg slår et slag for å gå sakte i naturen. Skikkelig sakte. Slå av telefonen. Kanskje sitte stille en time eller to mens du bare lar naturen gå sin gang rundt deg. Ta av de tjukke Hoka-skoene og sette de bare føttene i bakken. Kjenne etter litt sånn skikkelig. Hva trenger du - egentlig? Hvem er du - egentlig? Å bli kjent med seg sjøl krever mot, det er alltid skummelt å ikke helt vite - tenk om jeg er en jeg ikke liker så godt? Det er ikke alltid behagelig å kjenne etter – men det er alltid godt å kjenne seg sjøl bedre. Å kjenne sin indre natur. 

Å være i naturen gir rom for refleksjon. En studie fra 2022* viser også at lyden av fuglesang roer nervene og senker stress og angst-reaksjoner. Lyden av trafikk har motsatt effekt. (Studien tok utgangspunkt i vanlige, friske studenter). Så selv om du ikke tror på at vi mennesker er en måte for universet å kjenne seg selv på, som Carl Sagan hevdet, tro i hvert fall på vitenskapen som sier at du er laget av stjernestøv og at det er godt for deg å høre fuglesang, sett deg under et tre en time eller to og tenk over dét, og kjenn at bakken holder deg og treet støtter deg i ryggen, du kan puste i lufta og kanskje får du noen solstråler i fjeset sånn at huden din produserer litt vitamin D. Og kanskje – kanskje glemmer du i noen sekunder tankene dine og kjenner at du hører til. 

God jordas dag.

**E. Stobbe, J. Sundermann, L. Ascone & S. Kühn (2022). Birdsongs alleviate anxiety and paranoia in healthy participants, Scientific Reports 12:16414 | doi:10.1038/s41598-022-20841-0