Om å bære
Jeg har lyst til å snakke litt om det å bære. De fleste som kommer til meg, bærer på noe. Dette «noe» kommer ofte til uttrykk i smerter, f.eks. i nakke, kjeve, rygg eller hode. Det kommer også ofte til uttrykk som stress, dårlig søvn, slitenhet.
Det er mye forskjellig vi bærer på. Vonde følelser rundt ting vi har opplevd - noen ganger opplevelser vi har glemt, til og med. Vi bærer på dårlig samvittighet, skam, ansvar, en bør av burde. Noen ganger bærer vi også andre mennesker på skuldrene våre.
Mange smiler, biter tenna sammen og går på i livet sitt; hjelper andre, strekker seg på jobben, for familie og venner. Det går jo fint, tenker de, jeg kan gjøre det fordi jeg tåler det. Mange får ofte høre hvor «sterke» de er.
Jeg vet godt hvordan det føles å bære - alt annet enn meg selv. Tilpasse meg, smile. Det var min overlevelsesstrategi. Og det fungerte jo kjempelenge. Men det hjelper ikke hvor sterk du er, hvor mye kraft og pågangsmot du har. Det er ikke bærekraft likevel. Å innse at det ikke var bærekraft var kjempevanskelig for meg - helt til kroppen sa fra så hardt at jeg måtte lytte.
På den tiden det var vondt og slitsomt skrev jeg dette om hvordan det føltes:
Å akseptere
at jeg har
strukket strikken for langt
Tråkka for hardt på gassen
uten å vite hvor bremsene er.
Eller heller:
Dratt sakte i den seige tyggisen.
Den ryker ikke nei,
Men legger seg i
en trist bue ned mot bakken.
—
Da jeg ble dårlig fikk jeg hjelp til å forstå meg selv og kroppen min bedre, jeg har lært meg hva som er bærekraftig for meg. Jeg ble helt frisk igjen, og nå er den erfaringen en del av mitt virke i VÅGE.
Kanskje er det lenge siden kroppen din har fått mulighet til å virkelig slappe av - hvordan kan den det når den hele tiden bærer? Gjennom trygg veiledning og dyp avspenning lar vi kroppen få lov til å kjenne etter og løsne taket i det den holder på, sånn at du også kanskje kan bli litt bedre kjent med kroppen din og følelsene dine. Sånn at du kan bli litt bedre kjent med deg selv og din bærekraft.
Du er varmt velkommen.