Samtale- og kroppsbasert terapi mot utbrenthet.

Hvorfor er det så viktig å behandle både kropp, tanker og følelser når du har blitt utbrent?

Dette er meg som prater om natur og håp på UiO rett før kroppen sa helt stopp. Det er noe jeg vanligvis liker å gjøre, men med uro, lite søvn og lav energi var dette veldig slitsomt.

Når du har blitt utbrent har kroppen vært i alarmberedskap for lenge. Den kollapser og går inn i lavenergi-modus. Det kan gjerne begynne snikende, med stigende uro, dårlig søvn, mer slitenhet. Hjernetåke og dårligere hukommelse. Noen klarer å stoppe opp før de smeller  hardt i veggen slik at de siger mer sammen, andre dundrer inn i den og blir liggende. Lenge.

Jeg var i den første kategorien. Forsto ikke hvorfor jeg var så trøtt, sliten, hadde så mye uro og sov så dårlig. Jada, jeg hadde stått i mye greier personlig og jobben jeg hadde da var kaotisk og usikker, men jeg hadde jo alltid klart å lede meg selv og andre gjennom kaos før. Ikke denne gangen. Jeg var heldig og hadde gode venner rundt meg som så tegnene og fikk meg til å oppsøke lege før det smalt hardt. Men følelsen av å gå fra sterk, oppegående, selvstendig kvinne til trist vaskeklut var tung å ta inn over seg. Også var det akkurat det jeg trengte å gjøre. 

Jeg forsto at dette klarer jeg ikke å fikse alene. (Ja, det tok tid å forstå). Men ved hjelp av mye hvile, åpenhet, gode venner, kraniosakralterapi og god veiledning kom jeg meg gjennom utbrentheten, både mer sårbar og mer robust enn noensinne. I tillegg til å sitte mye stille, fikk jeg hjelp til å sortere tanker, se mine egne overlevelsesstrategier, kjenne på følelser og la kroppen få slippe tak i gamle mønstre. Rett og slett bli kjent med meg selv på nytt. 

Men hvorfor er det så viktig å behandle både kropp, tanker og følelser for å komme gjennom utbrenthet på en god måte, og sånn at man ikke risikerer å bli utbrent på nytt? 

Når kroppen er i alarmberedskap for lenge, som ved kronisk stress og utbrenthet, går det stadige signaler til det limbiske system - “følelseshjernen” - om at det er fare på ferde. Systemet som skal gjenopprette balansen fungerer ikke. Tenk på et rådyr som har løpt fra en ulv og kommet seg i sikkerhet. Eller en hund som har opplevd noe stressende. Begge vil riste på kroppen for å “slippe ut” stresset. Det gjør ikke vi mennesker. Vi gjør masse andre rare ting isteden - vi jobber mer, pusser opp som gale, drikker mengder med alkohol, binger Netflix, scroller i timevis - noe som selvfølgelig bare skaper mer stress. Og på et eller annet tidspunkt sier kroppen stopp.

Heldigvis går det an å regulere følelseshjernen. Den kan reguleres på to måter; ovenfra og nedenfra. Den nederlandske psykiateren Bessel van der Kolk snakker om “den tredelte hjernen”, som er en sterk forenkling, men som er god som forklaringsmodell:

To måter å regulere følelseshjernen:

Den ene måten å regulere følelseshjernen på er via prefrontale cortex, eller frontallappen. Vi kan ved hjelp av den tenke og argumentere og hjelpe følelseshjernen å forstå at nå er det trygt. Vi kan gjennom refleksjon og samtaler finne ut av hvorfor vi reagerer som vi gjør, hvorfor vi er som vi er og hva slags mønstre som styrer oss. Tankene våre spiller en utrolig viktig rolle for hvordan vi opplever verden. Vi kan også lære oss å observere tankene våre og våre kroppslige fornemmelser og evaluere om det er nødvendig at alarmen slår seg på eller ei. Men ofte er ikke dette nok. Mange av dem som kommer til meg har gått i samtaleterapi lenge, de blir litt klokere, uten å føle at de kommer helt i mål.

Ofte glemmer man nemlig den andre måten å regulere følelseshjernen på, nemlig gjennom den eldste delen av hjernen vår - reptilhjernen. En regulering nedenfra og opp innebærer en rekalibrering av det autonome nervesystemet. Det er her kroppen kommer inn. Ved hjelp av berøring, pust eller bevisst bevegelse kan vi hjelpe kroppen å finne balanse. 

Kraniosakralterapi er en veldig effektiv måte å hjelpe kroppen med denne reguleringen av følelseshjernen nedenfra og opp. Gjennom trygg veiledning og dyp avspenning kan nervesystemet rekalibreres. Når kroppen føler seg trygg og avspent vil det gå signaler til følelseshjernen om at faren er over, alarmen kan slås av. Da vil det også være lettere for tankene våre å nå inn til følelseshjernen, hjernen begynner å kommunisere bedre med seg selv. 

I tillegg kan kroppen gi oss verdifull informasjon når vi begynner å lytte til den, som vil gjøre det lettere å se egne mønstre og overlevelsesstrategier. Som igjen vil gi mer forståelse og hjelpe frontallappen å trygge følelseshjernen, sånn at du kan leve mer ut fra den du ER og ikke ut fra alle overlevelsesstrategiene dine. 

Vi kan si alt dette på en enklere måte også: Vi mennesker er hele systemer, alt påvirker hverandre, og vi må ta høyde for det når vi skal bli friske eller forebygge uhelse.

Fordi jeg vet dette som fagperson, men også fordi jeg har kjent dette på kroppen, velger jeg å tilby både samtale og kraniosakralterapi i behandlingen hos VÅGE. Sammen snur vi den nedadgående spiralen oppover og blir både klokere og helere mennesker. Sånn at du kommer deg ut av utbrentheten og har lavere risiko for å bli utbrent på nytt.